Dette var nok etter at jeg hadde mast på Andreas over lengre periode. nå er det på tide å få fylt ut denne bloggen litt mer enn det som er blitt gjort i sommer. Meg, alfabetisk-ish. fucka det litt opp:O

A: Aaaaaah!

B: bare Maren

C:  C min kjole!

D: dyre-elsker, dvd samler, “Drammenser”

E: ekkel, eurospar ansatt

F: filmfanatiker! framtidig fotograf!, Falske toner! fordommer mot folk med fordommer? fordommer mot meg selv da?

G: “grisevitser”, på “grisevitser”

H: herlig humor?

I: ikke!

J: jatta jatta

K: kålhue. kjoler! klaus

L: løve, love love love.

M: Maren

N: noob i det meste.

O: Omenas?

P: plagsom

Q: q-tip i øret <3

R: reise! Runesdatter, romantiker.

S: sjenert, shower! syfilis på armen?!, skummel! selvironi, suser i butikkene, Svelviking!

T: te!

U: utrent

V: Viking!

W: wc misbruker. Werner

X: xxxxxxxxxxxx

Y: ymse

Z: ze min kjole

Æ: æææh! vÆnskelig!

Ø: ørker itt mer no.

Å: ålala

Æh, jeg må oppdatere bloggen snart. Har bare “ikke hatt tid”…

• Dåp
• Norwegian Wood
• Viking
• Bursdag
• Omplasseringshjem
• Hyttetur
• Svelvikdagene
• Elvefestivalen
• Therese/Maria bursdag

• Leilighet

og masse annet kos, som jeg skal skrive om. Ha tålmodighet^^

“jag råkade at  få syn på deg på staden i går.

hjartet stanna og jag skjønte at kjenslorna jag hadde,

dom har jag kvar.”

REFRENG:

“En byll av deg,

tar meg tillbaka

I våran tid ock rum ock som en vacker dröm jag ser

en byll av deg, av deg ock meg.

for alltid,

men alltid blev for kort.

jag angrar meg så. “

hihi. trodde de sa BYLL (som i ækl,flytanes gugge, fanget inni huden)

Det skakke alltid være enkelt. skrev rett av hørselen, fort. ordner på svensken seinere.

Her kan du booke inn danseband nær deg! benytt deg av denne utrolige sjansen!

Husker ikke direkte hvordan vi kom fram til at jeg skulle besøke Trine, men det var via Skype kvelden før.

Jeg rakk ikke den “første” bussen til Drammen, men kom meg avgårde med neste. Det toget vi hadde booka billett på, hadde gått. Jeg hadde referanse nummeret skrevet litt kaotisk på armen min. Håpet at de ville godta billetten, selvom jeg ikke var på riktig tog.

Konduktøren kom og jeg strakk ut armen for å vise de viktige tallene. Hun ble stille, så ut som om hun ikke skjønte noen ting. Så ble jeg stille og. hva var det hun mente? Hun sa at det ikke gikk ann å hente på toget. at det ikke hadde blitt gjort der, så lenge hun har jobbet der. “åh nei!” Jeg hadde heldigvis kopi av bestillingen på dataen, og bladde fram den. Konduktøren sa det ville gå for denne gang, men måtte aldri finne på å gjøre noe sånt igjen. Jeg beklaget meg, og kunne ikke gjøre annet en å være ydmyk. -men når det er sagt, så sto det faktisk på nsb.no at man kunne hente på tog.

Etter en 40 minutters, kvalmende, sittende-feil-vei-tur, var vi enderlig i Kongsberg. Tittet ut på perongen mens toget fremdeles var i bevegelse, og der sto Trine og gliste. Jeg var litt nervøs, tilbake til første møte stadie. (som vi også snakket om seinere) Jeg fikk den største bamseklemmen av Trine, som også fikk meg til å klemme på samme måte.

Etter “formalitetene”, gikk vi til bilen, slang bagen og sekken i baksetet og kjørte i retning Rimi/Rema 1000(?). Trine skulle kjøpe Dagbladet,kotelett og sjokolade til moren sin. Mens hun lette etter varene, susa jeg rundt, tok en godis fra løsvekten og gikk til kassa hvor Trine sto.

Så dro vi hjem til henne. det var bare en snarvisitt, før vi dro videre til Morten. som alltid var man litt nervøs for å møte folka hennes, selvom jeg har vært med på bowling sammen med de tidligere. I dag skulle det være middag Ala Trine, And It was going to be good. Jeg ville jo gjerne hjelpe til. Men dærsken så dårlig jeg er med mat, hvertfall der. Ble helt paff over meg selv. så hadde det seg sånn at høyre hånden min ikke funket pga dagen før, men alikevel. Anywho (liker det ordet, selvom det ikke gir mening her), det ble delt opp paprika, sopp og løk. Når det kom til løken, foreslo Trine at jeg skulle ta et par tyggiser, for å slippe å gråte. “Neij, trengs itte! Je er en viking!” Alt gikk supert helt til jeg var halveis. delt opp tre, 3 to go. Da kom tårene.. aijaijiaj. tok tyggisene, men det var for seint. Trine måtte ta den siste løken.

I mens maten ble laget, pratet vi også om Norwegian Wood. Morten sa det var bra band i år, jeg nevnte Foo Fighters og han skulle nevne Queens of the stone age. Det som kom ut av munnen hans var jo Age of Conan. Noen som hadde spilt litt mye? hoho, vi lo.

Litt senere kom Mads og Daniel. Mads og Morten hadde vært tilstede når Trine og jeg snakket på Skype, og Daniel møtte jeg når jeg var med på bowling i høst.

kjøttet begynte å bli mørkt, potetmosen var most og grønnsaks stuingen var fargerik (?)

Vi skulle lage skillingsboller også, Jeg tror jeg aldri har fnist så mye med Trine før, som denne kvelden. Vi lo og lo, da ble det jo mange prateleifer, som når jeg sa at Trine kjevla feit.

Maten ble servert, Trine var redd for at det var for lite, men det holdt. Før vi var ferdige med maten, satt hvertfall Trine og jeg med hånden på magen. Vi var fulle av mat, men det var en herlig følelse. Trine er utrolig flink til å lage mat!

Senere ble det diskusjoner om både Vikinglivet og Rollespill, hva er forskjellen, og hva er best? ( vi vet alle at vikinglivet er best!) Jeg har jo egentlig ikke så mye historisk fakta inne om vikingene, skammer meg når jeg sier det, men sånn er det. må lese meg opp. Når folk spør meg hva jeg gjør der, sier jeg at jeg løper rundt barbeint og synger og drikker på kveldene.

Vi hørte på tonnevis av 90-talls slagere, fra aqua, hanson, the olson brothers osv osv.

hadde tatt med meg vannpipa, så vi gikk ut og røyka, det ble fersken (always) Mads ville prøve å røyke ut av armen, det ble jo en veldig morsom opplevelse for oss alle.

Så ble det natta, vi fikk sitte på med Daniel bort til Trine, selvom det ikke er så fryktelig langt å gå. Trine og jeg skulle døgne. Det vi skulle bruke de få timene til, var å mekke litt på bloggen min og jeg skulle få prøve Age Of Conan. Vi slo oss ned i senga, og jeg skulle endelig få prøve det spillet det har vært så mye snakk om.( jeg har aldri spilt sånn type rollespill-spill(?) før, så dette ville bli spennende. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan dama skulle se ut. “Maira” het hun. Trine mente hun til slutt lignet litt på Therese (secret crush?). Da var det å bli skylt til land, for å begynne eventyret. Jeg har jo alltid vært redd for skumle ting på spill. Da jeg var liten og spilte Zelda, og Link var ved Zombiene, gjemte jeg alltid Link bak skjoldet sitt, mens jeg gjemte meg i samme stilling bak en pute i skuesenga. Blir alltid så stressa. Og nå skulle jeg spille et spill med ganske mye bedre grafikk enn Zelda hadde i den tiden. Trine forklarte meg hvordan jeg skulle gjøre det, og jeg prøvde. Hjertet var i halsen når jeg for første gang skulle sloss mot en spurk. “Æææææh” - Jeg merket at tasten “4″ var veldig fin, så jeg benyttet meg av den hele tiden. Feigemaren.

Trine sa jeg var som en 4 åring, som man lærte no, også satt det. I guess that it was a compliment(?)… kom til level 7 eller 8, før jeg ble drept to ganger og ga opp, pluss at søvnen hadde tatt meg igjen.

Klokken ble 7, og endelig fikk trine sove i fred.

opp igjen klokken 11. vi sto opp ti på halv 12. toget gikk 11:50. Dro på oss klærne og stakk.

Trine betalte for meg på automaten, jeg grabba billetten og gikk mot toget. -Ah, rakk det. Konduktøren kom, og jeg viste billetten min. “Oh shitt!”- Det jeg holdt i hånden, var ikke billetten min. Det var en kvittering på en annen billett, en billett for fire til Oslo! ” Har Trine betalt 400 kroner for å få meg til Drammen??” Jeg prøvde å forklare det til konduktøren, han var ålreit, men syntes synd på meg om det virkelig var betalt 400 kroner for en rute som egentlig koster 60-something-something. Han ba meg ta vare på kvitteringa, så gikk han videre. jeg så at den lappen jeg satt med, var kjøpt en time tidligere, Pjuh! Det kunne ikke være den. Toget gikk og etter en stund , kom konduktøren tilbake.

“Ta det med ro, jenta mi, de fant billetten din i luka på automaten i Kongsberg, ikke no å bekymre seg over lenger.”

Bra bra bra.

Dette ble ikke et innlegg, men en laaaang og kjedelig rapport. Thats that.

Høres deilig ut, ikke sant?

Jeg inviterte Therese og Christina på middag på torsdag.

Jeg ble litt bekymret for at det ikke ville være nok kylling til oss, men den tid,den sorg.

Jentene kom, vi geeka litt foran hver vår data. Therese angret sterkt på det at hun ikke tok med Sims spillet, i det vi fant ut at nettet ikke ville ha no å gjøre med deres dataer.

Sulten kom, og kyllingen ble skåret opp. *Frees frees* *Smash smash* *klapp klapp* *moot moot* - Og voila, Lø chickenwok was done. Vi hadde spica opp maten litt, både med pepper, hvitløkskrydder og chilisaus.Det smakte deilig, og må innrømme at jeg var litt stolt der jeg satt foran den rykende wokpanna, som sto på spisestuebordet.

Vi spiste, det var ikke mye, men nok til to små porsjoner til hver. Knasende Lotus, Chilibefenkt kylling…Tungen ble fylt med en deilig varme, som ble slukket av den kjølige Lidl saften.

Christina hadde også bakt en kake, som sto og godgjorde seg i ovnen. Vi skulle velge film… mye fram og tilbake før vi gikk for München.- si hva dere vil, men den filmen funket virkelig ikke til stemningen vi var i just i det ögonblicket. Ble litt for “tung”- uten at jeg egentlig tror den er det, men grunnen til at jeg ikke vet det ennå, er at vi valgte å slå den av.

Så var kaken klar, den sto på bordet, med to lag glasur dekket over seg.

Ble stappa av første bit, men øyet ville jo selvfølgelig ha mer. Vi så på Adams Æbler, det virket som at det var en kjempe hit blandt jentene. Vi satt og lo og lo. Therese ble trøtt, men det var okay, natten var der for lengst. Før filmen var ferdig hadde vi også klart å gomle i oss litt is og potetgull. Isen var fra Lidl - og et fnugg spesiell. Vi ville se på en ny film, Skin walkers. Therese la seg, mens Christina og jeg satt ennå oppe og kopa. Det var ikke en veldig bra film, ikke skvatt vi heller no særlig. Det var heller sånn; Nei, dust! nå må du løpe…

Ennå en film var forbi, og klokken var mye. Vi skulle døgne, vi begynte å prate om gutter og kjærleik/ensomhet (typisk single jenter?) Det var som om vi så på en romantisk komedie, for vi kom med samme lydene hele tiden ; ååååh….aaw!…ååh. *hamre hamre i sofaen*

Vi klarte ikke å døgne. klokken var rundt seks, og jeg hadde funnet fram dyner. jeg slokna på sofaen rett etter jeg tok på meg dyna.

Therese og jeg skal starte band. vil du være groupie?

En nyttig og rørende test, som søstern har vært med på å lage. Try it!

LINK

Jeg ble med hu mor til Særp. Hu skulle dit, og jeg tenkte det var en ypperlig mulighet til å få tatt noen bilder av Wanda.

Vi kom dit, litt seinere fikk vi YPPERLIG mat av Hans Ivar (faren til Wanda)

Etter maten var spist opp, og jeg hadde satt meg ned for å lese litt i Koranen, kom Wanda inn og jeg ble med henne. Vi dro med venninna hennes, Karoline, hjem til henne ( karoline altsuh) og skulle sjå film. Wanda hadde allerede sagt at vi kanskje kunne dra på fest dagen etter, for hu hadde snakka med ei venninne. Vi titta litt på film, før Wanda fikk melding av venninna som skulle ha bursdagsfest. Hun skrev at hun helst så at jeg ikke ble med, siden hun ikke kjente meg. -Det skjønner jeg jo godt. Men Bård, kjæresten til Wanda, skulle egentlig være med og hun kjenner ikke han heller. Og det var flere GUTTER som skulle dit, som hun ikke hadde anelse om hvem var. Wanda sa hun da dessverre ikke kunne komme, i og med at jeg var kommet på besøk, og at det ikke var planlagt i det hele tatt, men siden jeg ikke kjente noen der, ville hun ikke la meg sitte og sture med mamma og Hans Ivar.

Det ble etterhvert mye kaos og baijs for en liten filleting. Så begynte venninna og sende melding til Karoline og snakka baijs om Wanda, det var jo litt dumt da, siden vi tre var sammen den kvelden. Og det samme hadde hun gjort til de andre felles venninnene de hadde også. De andre var mer forbanna enn oss tre. Det ble plutselig ikke mer filmtitting, istedet satt vi der og skravla og snusa alle mann.

Dagen etter skulle jeg ta bilder av Wanda, som jeg kunne bruke til de skolene jeg søkte på. Jeg ble kjørt opp til henne, og fikk vite at vi var bedt alikevel. Ingen av oss hadde igrunn lyst til å dra, ville bare vært ubehagelig. Vi fant klær på klær, til og med Wanda sin mor sine klær og dro oss tilslutt ut. Var ganske vage ideer vi hadde, ble litt “scrapbook pictures”, men ble en del bilder ut av det.

Søsteren til Wanda skulle spille i et stykke i forbindelse med den kulturelle skolesekken tror jeg . “Guder mot/møter? Guder” het det.Det var veldig spesielt, hvordan de hadde valgt og bruke plassen, og hvor de plasserte publikum. Vi satt selvfølgelig rett over røykmaskinen, som pumpet og hostet ut røyk i ny og ne. noe som fikk oss til å hoste litt også. Lillesøsteren var veldig flink til å kravle og rope^^.

Seinere fortsatte vi og ta bilder. Hadde vært rundt om og overalt i Sarpsborg. Det ble kaldt etterhvert. og når vi snufsa av frossenhet, følte vi at vi hadde gjort en passelig bra innsats.

Vi dro tilbake til Hans Ivar. Nesten rett etter vi kom inn, ringte telefonen min. Det var Martin. Sprøtt at han ringte når jeg var i Sarpsborg. forklarte at vi var der, men at de fikk komme om de ville.Før de kom spiste vi på ny deilig mat. Denne gangen, litt enklere, men dailig forde. Vi gikk også igjennom bildene Wanda og Hans Ivar tok når de var i Japan, during the easter. Fine landet.

Seinere kom Martin, Jon, Hansi og en ny dude, og det ble mye viking mimring. Og vi fikk dem til å melde seg på Borre, før det var for sent. Det var en koselig kveld.

Vi våknet relativt tidlig dagen etter, men kom alikevel treigt i gang. Måtte innom moren til Wanda, for å hente den ene kjolen. Vi gikk bort ved den store broa, og tok masse bilder ved en hel haug av blå tønner. Det var en effektiv tur.

Jeg prater for mye. Til og med når jeg skriver, skriver jeg for mye. Det er så mye man vil si, alt er bare kaos og dumheter, men det må jo ut forde. Det blir nok mye for mine venner og bekjente.

Veldig mange ganger merker jeg når jeg prater, henger ikke tunge helt med den heller. Og det kommer mange skriveleifer når jeg skriver. Jeg stresser når jeg skriver og prater. FØRSTEMANN! alt er konkurranse. Jeg må slutte å stresse. konkurranseinstinktet må gå og legge seg, jeg vinner aldri uansett. går meg bare bort i skogen, eller i setningene.

Jeg fikk en telefon av venninna til mamma, Vicky. Hun lurte på om det var jeg som hadde ringt henne. Nei, sa jeg. Hun hadde for 40 min siden, blitt oppringt av hjemnummeret vårt. Jeg sa at det umulig kunne være meg, siden jeg hadde vært hos besteforeldrene mine hele dagen, og natten før. Hun hadde fått det oppført på telefonen. Jeg ble litt skremt. Mamma kommer ikke hjem før torsdag. Hun ville sagt i fra til oss begge om hun var hjemme.

Senere måtte jeg hjem for å sette på tørketrommelen. Jeg gikk innom postkassa. Skatten, dette ville bli spennende.

Det første som slo meg når jeg kommer inn, var en sterk parafinlukt. Jeg så etter telefonen. Den sto ikke i laderen. Den lå på bordet ved skuesenga, skjermen var vendt ned mot bordet. Jeg løftet den og snudde den forsiktig rundt. Den var død. Jeg puttet den i laderen. Den pleier å lage lyd, men det gjorde den ikke nå. Jeg hadde ennå ikke gått ned til underetasjen vår.

Jeg gikk ned for å sette på trommelen. Etter jeg hadde gjort det, gikk jeg inn på badet. Etter en stung, gikk jeg inn for å sjekke tiden. 8 min igjen. Mens jeg rastløs gikk rundt i huset, merket jeg stadig grøss bak knærne.

Når vasken endelig var ferdig, tømte jeg maskinen og skulle til å gå ut av vaskerommet. Jeg så ikke hvor jeg gikk, og like før jeg var ute av rommet skjedde det no. Jeg satt foten i en annen kurv. og når jeg tråkket ned med den foten, knelte det samme beinet. Resten av kroppen fulgte etter. Det ødelagte håndtaket på døren, skrapte opp huden langs hele venstre armen min. Au! Smerte og blod!

Jeg kava meg opp trappen. ordnet litt på armen, og hang opp klærne. Ringte besteforeldrene mine og spurte om de også så på “frustrerte fruer”, so they did. Jeg sa jeg kom mens reklamen var. Reklamen var der, jeg løp ut av døra, katta kom etter, så ble det låst.

Jeg gikk i forveien og Steinar fulgte etter. ( og de som vet hvor jeg bor, og hvor besteforeldrene mine bor, vet at det IKKE er langt mellom oss). Idet jeg gikk nedover den bratte bakken, som ender beboelsen, før det er en skogsving, så en passelig stor parkeringsplass, så en vei, og endelig besteforeldrene. Hvertfall… jeg var midt i bakken, da det plutselig ble helt svart. lysstolene var slått av. “Er det mulig?” Pissredd, med hjertet bankene fortere enn en nymfeparakitt sitt hjerte, gikk jeg med vidåpne øyne, ned til skogkanten. Paranoid som jeg var, syntes jeg at jeg hørte lyder. Jeg små jogget, før jeg løp over parkeringsplassen. så meg over gata og løp videre helt til jeg var inne.

Og dett var dett. Nå sitter jeg her med svensk “Mag te”, som jeg kjøpte på Borg vikingmarked i sommer og ser på X-files. Jippi… Besteforeldrene mine sover. Godt Steinar er her.