Der er hun igjen. Den gulhårete damen igjen. Hun sitter der med det gule håret sitt og et skjevt smil.
Hun tripper med den ene foten sin, nesten ventende.

Jeg merker at jeg føler en nysgjerrighet ovenfor henne.
Jeg har lyst til å høre mer om hvorfor hun har gult hår og om hun er født med skjevt smil,
eller om det er grunnet noe som har skjedd med årene.

Folk går inn og ut av senteret, kaklingen sprer seg rundt oss.
Tecno musikk gnager meg i ørene, mens hun sitter der helt ubrydd.
Jeg kjenner jeg må sette på min egen musikk.
I det jeg tar opp spilleren min, ser jeg opp på henne. Hun ser på meg og smiler.

Jeg lurer på hvordan det er å bli skrevet bok om.
Jeg tenker stadig at jeg gjerne vil være med i en film.

*Spenningsmusikk

Danse bortover i glede, istedet for å gå fort med surt tryne.

Jeg hører på The National Bank med “The National Bank“. Deilig!

Uff… sitter og gjesper.
Vi hadde en gang en mattelærer på ungdomsskolen, som heter Jesper.
Stakkars! Vi kunne jo ikke noe for det,
men de fleste satt og gjespa gjennom de fleste timene vi hadde med han.

jeg kjenner at gjespen trenger seg på nå også :O