Husker ikke direkte hvordan vi kom fram til at jeg skulle besøke Trine, men det var via Skype kvelden før.
Jeg rakk ikke den “første” bussen til Drammen, men kom meg avgårde med neste. Det toget vi hadde booka billett på, hadde gått. Jeg hadde referanse nummeret skrevet litt kaotisk på armen min. Håpet at de ville godta billetten, selvom jeg ikke var på riktig tog.
Konduktøren kom og jeg strakk ut armen for å vise de viktige tallene. Hun ble stille, så ut som om hun ikke skjønte noen ting. Så ble jeg stille og. hva var det hun mente? Hun sa at det ikke gikk ann å hente på toget. at det ikke hadde blitt gjort der, så lenge hun har jobbet der. “åh nei!” Jeg hadde heldigvis kopi av bestillingen på dataen, og bladde fram den. Konduktøren sa det ville gå for denne gang, men måtte aldri finne på å gjøre noe sånt igjen. Jeg beklaget meg, og kunne ikke gjøre annet en å være ydmyk. -men når det er sagt, så sto det faktisk på nsb.no at man kunne hente på tog.
Etter en 40 minutters, kvalmende, sittende-feil-vei-tur, var vi enderlig i Kongsberg. Tittet ut på perongen mens toget fremdeles var i bevegelse, og der sto Trine og gliste. Jeg var litt nervøs, tilbake til første møte stadie. (som vi også snakket om seinere) Jeg fikk den største bamseklemmen av Trine, som også fikk meg til å klemme på samme måte.
Etter “formalitetene”, gikk vi til bilen, slang bagen og sekken i baksetet og kjørte i retning Rimi/Rema 1000(?). Trine skulle kjøpe Dagbladet,kotelett og sjokolade til moren sin. Mens hun lette etter varene, susa jeg rundt, tok en godis fra løsvekten og gikk til kassa hvor Trine sto.
Så dro vi hjem til henne. det var bare en snarvisitt, før vi dro videre til Morten. som alltid var man litt nervøs for å møte folka hennes, selvom jeg har vært med på bowling sammen med de tidligere. I dag skulle det være middag Ala Trine, And It was going to be good. Jeg ville jo gjerne hjelpe til. Men dærsken så dårlig jeg er med mat, hvertfall der. Ble helt paff over meg selv. så hadde det seg sånn at høyre hånden min ikke funket pga dagen før, men alikevel. Anywho (liker det ordet, selvom det ikke gir mening her), det ble delt opp paprika, sopp og løk. Når det kom til løken, foreslo Trine at jeg skulle ta et par tyggiser, for å slippe å gråte. “Neij, trengs itte! Je er en viking!” Alt gikk supert helt til jeg var halveis. delt opp tre, 3 to go. Da kom tårene.. aijaijiaj. tok tyggisene, men det var for seint. Trine måtte ta den siste løken.
I mens maten ble laget, pratet vi også om Norwegian Wood. Morten sa det var bra band i år, jeg nevnte Foo Fighters og han skulle nevne Queens of the stone age. Det som kom ut av munnen hans var jo Age of Conan. Noen som hadde spilt litt mye? hoho, vi lo.
Litt senere kom Mads og Daniel. Mads og Morten hadde vært tilstede når Trine og jeg snakket på Skype, og Daniel møtte jeg når jeg var med på bowling i høst.
kjøttet begynte å bli mørkt, potetmosen var most og grønnsaks stuingen var fargerik (?)
Vi skulle lage skillingsboller også, Jeg tror jeg aldri har fnist så mye med Trine før, som denne kvelden. Vi lo og lo, da ble det jo mange prateleifer, som når jeg sa at Trine kjevla feit.
Maten ble servert, Trine var redd for at det var for lite, men det holdt. Før vi var ferdige med maten, satt hvertfall Trine og jeg med hånden på magen. Vi var fulle av mat, men det var en herlig følelse. Trine er utrolig flink til å lage mat!
Senere ble det diskusjoner om både Vikinglivet og Rollespill, hva er forskjellen, og hva er best? ( vi vet alle at vikinglivet er best!) Jeg har jo egentlig ikke så mye historisk fakta inne om vikingene, skammer meg når jeg sier det, men sånn er det. må lese meg opp. Når folk spør meg hva jeg gjør der, sier jeg at jeg løper rundt barbeint og synger og drikker på kveldene.
Vi hørte på tonnevis av 90-talls slagere, fra aqua, hanson, the olson brothers osv osv.
hadde tatt med meg vannpipa, så vi gikk ut og røyka, det ble fersken (always) Mads ville prøve å røyke ut av armen, det ble jo en veldig morsom opplevelse for oss alle.
Så ble det natta, vi fikk sitte på med Daniel bort til Trine, selvom det ikke er så fryktelig langt å gå. Trine og jeg skulle døgne. Det vi skulle bruke de få timene til, var å mekke litt på bloggen min og jeg skulle få prøve Age Of Conan. Vi slo oss ned i senga, og jeg skulle endelig få prøve det spillet det har vært så mye snakk om.( jeg har aldri spilt sånn type rollespill-spill(?) før, så dette ville bli spennende. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan dama skulle se ut. “Maira” het hun. Trine mente hun til slutt lignet litt på Therese (secret crush?). Da var det å bli skylt til land, for å begynne eventyret. Jeg har jo alltid vært redd for skumle ting på spill. Da jeg var liten og spilte Zelda, og Link var ved Zombiene, gjemte jeg alltid Link bak skjoldet sitt, mens jeg gjemte meg i samme stilling bak en pute i skuesenga. Blir alltid så stressa. Og nå skulle jeg spille et spill med ganske mye bedre grafikk enn Zelda hadde i den tiden. Trine forklarte meg hvordan jeg skulle gjøre det, og jeg prøvde. Hjertet var i halsen når jeg for første gang skulle sloss mot en spurk. “Æææææh” - Jeg merket at tasten “4″ var veldig fin, så jeg benyttet meg av den hele tiden. Feigemaren.
Trine sa jeg var som en 4 åring, som man lærte no, også satt det. I guess that it was a compliment(?)… kom til level 7 eller 8, før jeg ble drept to ganger og ga opp, pluss at søvnen hadde tatt meg igjen.
Klokken ble 7, og endelig fikk trine sove i fred.
opp igjen klokken 11. vi sto opp ti på halv 12. toget gikk 11:50. Dro på oss klærne og stakk.
Trine betalte for meg på automaten, jeg grabba billetten og gikk mot toget. -Ah, rakk det. Konduktøren kom, og jeg viste billetten min. “Oh shitt!”- Det jeg holdt i hånden, var ikke billetten min. Det var en kvittering på en annen billett, en billett for fire til Oslo! ” Har Trine betalt 400 kroner for å få meg til Drammen??” Jeg prøvde å forklare det til konduktøren, han var ålreit, men syntes synd på meg om det virkelig var betalt 400 kroner for en rute som egentlig koster 60-something-something. Han ba meg ta vare på kvitteringa, så gikk han videre. jeg så at den lappen jeg satt med, var kjøpt en time tidligere, Pjuh! Det kunne ikke være den. Toget gikk og etter en stund , kom konduktøren tilbake.
“Ta det med ro, jenta mi, de fant billetten din i luka på automaten i Kongsberg, ikke no å bekymre seg over lenger.”
Bra bra bra.
Dette ble ikke et innlegg, men en laaaang og kjedelig rapport. Thats that.
